Om marsvin
Her vil jeg skrive litt generell informasjon om marsvinhold.
Marsvin er svært sosiale dyr som setter pris på både venner og god plass.
Om det er noe du lurer på og ikke finner svar på her, så send meg gjerne en mail. Du kan også lese mye nyttig informasjon på NMK sin nettside. Her er også en oversikt over raser, utstillingsreglement, liste over oppdrettere osv.
Marsvin: flokkdyr
Marsvin er flokkdyr som er avhengig av å ha en eller flere venner av samme art for å trives. I naturen lever marsvin i flokk, og det er viktig å tilpasse deres naturlige behov mest mulig dersom vi skal ha dem som kjæledyr. Derfor er det ditt ansvar som marsvineier å gi marsvinet en eller flere venner, og god nok plass til å bevege seg på.
I naturen består flokken vanligvis av en hann og flere hunner. Men når vi skal ha dem i fangenskap så har vi mulighet til å ta hensyn til at hunnene får bedre helse og livskvalitet av å ikke få kull hele tiden. Derfor bør man ikke ha en ukastrert hann gående med hunner til vanlig. Selv om det er fysisk mulig – så er det unødvendig slitsomt for hunnen å få kull om og om igjen. Kastrer hannen dersom han skal gå med hunner, og vent minst 6 uker etter kastrering før han settes med hunn.
Opplever du krangling, jaging og kvessing av tenner mellom marsvina dine? Dette er vanlig adferd hos flokkdyr. Spesielt i starten når man setter nye dyr sammen så trenger de ofte litt diskusjon for å sette rang. Dette kan vare flere dager eller uker. Det varierer veldig. Med mindre de lager alvorlige sår på hverandre så må du ikke skille dem for å så sette sammen igjen, da må de begynne helt på nytt. Det kan høres og se voldsomt ut for oss mennesker, men vær tålmodig og gi dem en sjans til å finne utav ting. Disse diskusjonene kan ofte komme igjen, spesielt hos hunner som er i brunst. Noen hanner trenger også å ha noen små diskusjoner innimellom. Det betyr ikke at de ikke er venner. Men om marsvina holder på som dette hver dag i veldig lang tid, så er det mulig noe må endres på. Kanskje trenger de større plass? Kanskje krangler de om hvem som skal få sitte i huset? Prøv å gi dem større bur/binge, ta ut eventuelle hus, gi dem to drikkeflasker og to skåler. Dette kan hjelpe i mange tilfeller.
Skulle du være så uheldig at marsvina ikke finner tonen i det hele tatt og skader hverandre, så er det mulig du må finne ny venn til dem. De aller fleste blir venner til slutt, men det finnes selvsagt unntak. Har du to hanner som absolutt ikke kan gå sammen, så anbefaler jeg å skaffe en babyhann (4-8 uker) til hver av dem. Det er sjeldent en voksen hann vil skade en baby. Han vil nok jage og plage han litt de første dagene, men ellers går det stort sett veldig fint. Jeg merker av egen erfaring at voksne hanner er veldig flinke til å oppdra babyer. Hunnene derimot kan ofte være litt frekkere. Har du to hunner som absolutt ikke går sammen, så kan du eventuelt prøve med en kastrert hann for å roe dem ned, eller ei ny venninne til begge. Jeg synes også ofte at hunnene kan fungere bedre om de er tre eller flere sammen.
Mange har dessverre fått inntrykk av at hanner ikke kan gå sammen – dette er feil. Både jeg og flere andre oppdrettere kan vise til egen erfaring om at hanner kan fungere veldig godt sammen. Hunnene kan faktisk krangle minst like mye som hannene, av og til mer. Men det som kan være en fordel med hanner er å ha litt aldersforskjell på dem. En voksen og en baby er vanligvis en god match. To babybrødre kan også gå helt fint, bare vær forberedt på litt krangling når de når puberteten, da må de sette rang. Man kan også sette to voksne hanner sammen, men da er det en fordel at du kjenner dyra godt. Gjerne kjøp av en oppdretter som vet godt om hannen er veldig dominant eller ikke. To dominante voksne hanner kan gå det også, men det kan bli mye krangling og stress før de roer seg. Noen voksne hanner har ikke interesse for å være sjef – disse kan settes med de fleste. Hanner fungerer ofte veldig bra i par, men man kan ha flere hanner sammen hvis man gir dem god plass. Hanner kan gå i flokk de også, men det kan være lettere å velge hunner dersom man planlegger å ha veldig mange gående sammen.
Her hos meg går alle hunnene i flokk når de har pause fra avl, eller er for unge/gamle for avl. De har også en kastrat i flokken. Jeg merker at de som går i stor flokk blir mye tryggere på mennesker og lyder. De har ikke behov for å gjemme seg i hus, de finner heller trygghet i flokken sin. Det er ganske fint å se på hvordan de fungerer i flokk. De krangler og diskuterer litt innimellom, men for det meste er det tydelig vennskap mellom medlemmene i flokken. De snakker sammen, steller hverandre og koser seg sammen. Ikke alle har mulighet til å ha en stor flokk, men har du to sammen så er det absolutt bra nok! Forestill deg å sitte alene i et rom hele livet uten å ha noen å prate med, det er ikke et bra marsvinliv. Har du store problemer med marsvin som ikke går fint sammen så anbefaler jeg å ta kontakt med en oppdretter for å søke råd. Kanskje kan de også hjelpe med å finne nye venner til marsvina dine, dersom det er beste løsning.
Hvordan skal marsvina bo?
Har du to marsvin, vil jeg anbefale å ha et bur på minst 120x60cm, men jo større jo bedre. Flere marsvin krever selvsagt større plass. Husk at de skal tilbringe veldig store deler av livet sitt der, så god plass setter de stor pris på.
De er veldig aktive dyr, så de liker å ha god plass å løpe på. Du kan godt ta dem ut av buret for å se om de vil løpe litt løs i stua, så lenge du følger med på dem. Noen marsvin synes dette er skummelt, andre ikke.
Hvis du har plass, så kan det være lurt å "bygge" sitt eget bur. Du kan bruke pallekarmer som er stablet, og lage til et vanntett underlag.
Du kan også bruke trådhyller fra clas ohlson, og velge selv hvor stort det skal bli. Jeg anbefaler å bli med i facebook gruppen til Norsk Marsvinklubb for inspirasjon. Bruk søkefeltet, så finner du mange kjekke løsninger på bur/binger!
Marsvin tåler kulde dersom de er vandt til det, og de kan fint bo i temperaturer ned til 0 grader. Men det må selvsagt tilvennes. Ikke ta marsvina fra et rom med 20 grader, og flytt dem direkte ut i et rom med 0 grader. De trives ikke i ekstremt høye temperaturer, bør ikke være over 22 grader. Et unntak er skinny (nakenmarsvin) som krever et varmt rom med stabil temperatur.
Personlig har jeg ca 15 grader i mitt rom, det ser jeg de trives godt i.
Marsvin tåler derimot ikke trekk så godt, så sørg for at buret står på en trekkfri plass. Gjerne la buret stå litt i høyden, og ikke på gulvet.
Som underlag, er det flere valgalternativer. Det mest normale er å bruke sagspon, og det er en fin løsning. Man kan kjøpe store pakker på felleskjøpet, eller mindre pakker på dyrebutikk om man ikke har lagringsplass. Sørg for at du kjøper en litt grov type uten støv. Du kan også bruke trepellets, men dette kan bli hardt å gå på. Vann forsiktig over med vannekanne for å bløte den opp litt.
Biobunn, halm og papirstrø kan også brukes. Ikke bruk kattesand.
Det finnes også flere alternativer:
- Badematter (kort eller langlugget)
- Fleecepledd (vask dem i vaskemaskin med eddik flere ganger for å ødelegge den vanntette barrieren, slik at den trekker til seg urin istedenfor å lage en dam som ligger på toppen)
- Kortlugget gulvtepper
Bruk helst vaskepose for å unngå å få hår og høy i vaskemaskinen din.
Bruker du et av disse alternativene, så vil jeg uansett anbefale å ha en base med spon/trepellets hvor de spiser høyet sitt. De har nemlig en tendens til å tisse der de spiser høy. Da kan du lett fjerne dette ved behov, slik at det slipper å bli veldig vått.
Når marsvina kommer til en ny plass, er det ikke unormalt at de er redde og vil gjemme seg. Det kan ta en stund å bli vant til nye lukter og lyder. Jeg anbefaler å ikke ha hus i buret, ha heller et teppe over halve buret, og godt med høy å gjemme seg i. Dersom de har hus å gjemme seg i, er det en fare for at du får ''huleboere'' som ikke våger å komme ut av huset. For å få dem tamme, er det lurt å ha hånda litt i buret, klappe dem og gi godbiter. Når du skal løfte dem opp; kom med hånda sakte fra siden og løft forsiktig. Støtt under rompa med den ene hånda. Marsvin er byttedyr, så det er ikke unormalt at de løper av gårde når du skal plukke dem opp.
Marsvin ute
Om våren og sommeren kan man fint ha marsvina litt ute i hagen, dersom været tillater det.
Husk å lage god skygge for sola, og la dem ha tilgang på vann. Er det veldig varmt, kan man også legge ut frosne vannflasker pakket inn i en sokk eller tynt teppe.
Sørg for at det ikke er noen giftige planter i luftegården. Gress og løvetann liker de godt å spise på, men husk at dette bør tilvennes hver sesong.
Luftegården bør også ha tak, for å beskytte fra rovdyr. Er den laget av netting, bør ikke hullene være så store at marsvinets hode kan komme i og sette seg fast.
Tidlig på våren kan det fortsatt være litt for kaldt i bakken selv om det er sol ute. Prøv å sitte en stund på bakken selv, og se om det er varmt nok.
All tekst skrevet av Elise Espedal
Kommunikasjon
Hentet fra Norsk Marsvinklubb sin nettside.
Audible språk
Marsvin lager mange karakteristiske lyder hvor de prøver å uttrykke humøret sitt. Man kan tolke marsvinet sitt ved å lytte på lydene det lager. Bruk av lydspråk avhenger også av marsvinets personlighet.
De vanligste lydene er:
-
Ujevn hyling: Marsvinet føler seg ensom eller rastløs.
-
Jevn hyling: Marsvinet er sultent eller vil ha mat. Marsvin er glade i mat, og denne lyden kommer ofte når du åpner kjøleskapet, rasler i poser etc.
-
Raske og høyfrekvente pip: Marsvinet føler seg stresset eller føler frykt eller smerte.
-
Gnissing med tennene: Marsvinet er irritert eller sint. Best å holde fingrene unna til det har roet seg. Kan varsle en forestående slåsskamp mellom to marsvin.
-
Lang brumming: Marsvinet trives og koser seg med tilværelsen.
-
Mellomlang brumming: Marsvinet truer et annet marsvin eller prøver å opprette dominans.
-
Kort brumming: Marsvinet føler frykt eller hører en ukjent lyd. («Hva var det??»). Ute i naturen brukes dette signalet for å varsle om mulige rovpattedyr.
-
Rolige klukkelyder: Marsvinet trives. Disse lydene hører man ofte om man har to eller flere marsvin som bor sammen, da de kommuniserer slik.
-
Diverse andre lyder: Marsvin lager ofte rolige pip. Dette indikerer tilfredshet. Det høres ut som de snakker med seg selv.
-
Kvitring/synging: Denne lyden er svært forskjellig fra alle andre lyder marsvinet kan lage og kan lett overhøres, fordi en tror den kommer fra en insisterende fugl utenfor. Det er heller ikke alle marsvin som synger.
